Rødfarge betraktet: Materialisme, universaler, og tankeabstrakter
Michael Egnor; 4. januar 2018, 1:10


Oversatt herfra.


Bilde 1. Rød rose - kreditt: AliceKeyStudio, via Pixabay.


Materialisme hevder at alle aspekter av sinnet, inkludert abstrakt tanke, i sin natur er materialistiske. Den klassiske hylemorpfiske sinns-modellen - som funnet av Aristoteles og hans fortolkere - hevder at noen deler av bevisstheten, som intellektet, er immaterielle av natur. Dette spørsmålet om materiell/immateriell natur er essensiell for debatten om materialismens sannsynlighet. Hvordan kan en abstrakt tanke fullt ut være et produkt av hjernens materie? Materialisten argumenterer (ikke-troverdig) at det kan. Dualisten argumenterer for at det ikke kan.
For å forstå debatten er det viktig å vurdere typene av abstrakte tanker. *
Den mest opplagte abstraktet av tanktypen er tanken om universaler. Universaler er mønstre som bestemte objekter i naturen har felles. Spesielle gjenstander kan inkludere en rød rose, en rød brannbil, en rød solnedgang og en rød kjole. "Rødhet" er det universelle som disse spesielle objektene til felles. Denne "rødheten" er abstrakt: det er ikke noe spesielt objekt som er "rødhet" selv. Rødhet selv kan ikke lokaliseres. Det har ingen dimensjoner og ingen særegenhet. Likevel eksisterer det tydelig: vi kan lett snakke om det. Jeg kan snakke om rødhet og du skjønner nøyaktig hva jeg mener.
Som en universell, som er et mønster eller en kvalitet som deles av et bestemt objekt, er rødhet abstrakt. Det trekkes fra bestemte ting av tankene dine når du forestiller deg røde ting.

Bilde 2. Faglig plassering av det metafysiske


Så hva er en universell? Det er fire generelle måter som filosofer har forsøkt å forklare universaler, og de kan kalles platonisme, aristotelianisme, konseptualisme og skolastikk. Platonisme, Aristotelianisme og Skolastikk hevder at universalene er ekte, på en eller annen måte. Konseptualisme hevder at universaler eksisterer bare som konstruksjoner av sinnet, og ikke har noen eksistens utenfor sinnet. Platonisme, Aristotelianisme og Scholasticism er realistiske/dualistiske syn på naturen, og er konsistente med et dualistisk syn på sinnet. Konseptualisme, selv om den ikke krever et materialistisk perspektiv, er konsistent med materialisme og er forståelsen av det universelle generelt (og nødvendigvis) tatt av materialister.
Platonismen, som følger Platon, men utviklet i større dybde av platonistene i det tidlige første årtusen e.Kr., er oppfatningen om at universaler eksisterer i et ren formsfære, og at vi oppfatte kopier av disse formene i den naturlige verden. Platonsk realisme har en rekke kjente problemer (inkludert problemer med uendelig regresjon: er teorien om former a form? Er teorien om at former er en form, en form?).


Aristotelianismen er oppfatningen om at universaler eksisterer i spesielle objekter, ikke i et eget rike/sfære, og blir abstrahert fra det bestemte objektet av det aktive intellekt når det universelle blir vurdert.
Skolastikken er på et vis en syntese av platonisk og aristotelisk syn: det er oppfatningen at universaler eksisterer først i Guds sinn, og blir iverksatt i spesielt skapte objekter og blir oppsummert av bevisstheten i det aktive intellekt.
Konseptualisme er fornektelsen at universaler har noen reell eksistens bortsett fra forestillinger i sinnet. Det kommer fra Ockhams teori om nominalisme, som er påstanden om at universaler bare er navn vi gir til kategorier av bestemte objekter, men at universalene selv ikke har noen reell eksistens i det hele tatt.

Bilde 3. Epigenetikken -representerer metadata


Det ser ut til at realisme (enten Platonisk, Aristotelisk eller Skolastisk) er sann, og at konceptualisme/nominalisme er falsk. En rekke argumenter demonstrerer dette. Det er for eksempel klart at "triangularitet" ikke eksisterer fullt ut i en bestemt gjenstand. Ingenting i den virkelige verden er "triangularitet", i den forstand at akkurat den riktige vinkelen med vinkler summerer nøyaktig til 180 grader. Alle ekte triangler er ufullkomne realiseringer av triangularitet, men triangularitet er noe ekte i meningsfylt forstand. Vi snakker om det, og hvis vi og alle trekantede gjenstander slutte å eksistere, ville trekantethet - lukket tre rette sider med 180 graders innvendige vinkler - fortsatt gi mening.


Triangularitet er mer enn bare konseptuell; det er ekte i meningsfylt forstand, uavhengig av sinnet, og det er ikke perfekt realisert i noen bestemt gjenstand. Realisme er det eneste sammenhengende syn på universaler. Universaler er ekte, og ikke bare mentale konstruksjoner.
Så hvordan har det seg at universalers virkelighet demonstrerer det menneskelige intellektets immaterielle egenskaper? Siden universalene ikke kan eksistere fullt ut i spesielle ting, kan universaler som tanker ikke eksistere fullt ut i hjernematerie. Et "konsept av et universalitet" - et begrep om rødhet eller triangularitet eller hva som helst - må være et immaterielt konsept, fordi en noe universell ikke kan være en bestemt ting. Spesielle ting kan være realisasjoner av noe universelt, men det universelle seg selv, og ethvert begrep av det, er immaterielt. Abstrakt tanke, som tanke på universaler, er iboende immaterielt. Materialisme klarer ikke å redegjøre for begreper som abstraherer fra bestemte ting.
Materialisme i seg selv er et abstrakt konsept. Ironisk nok feiler materialisme å gjøre rede for hvordan det er mulig å tro på materialisme.

* For denne diskusjonen, er jeg i gjeld til Ed Feser og hans suverene nye bok ' Five Proofs of the Existence of God' -her.


Feser gir en detaljert, tydelig undersøkelse av fem klassiske demonstrasjoner av Guds eksistens - ikke den berømte Quinque Viae i St. Thomas, men fem forskjellige beviser framført av Aristoteles, Platon, Augustinus, Thomas og Leibnitz. Feser gir en grundig diskusjon om mange av de filosofiske implikasjonene av materialistiske og dualistiske forståelser av naturen, så boken er verdifull for dens metafysiske, så vel som teologiske, innsikt.


Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund